Fritidsaktiviteter i ungdomstiden: Hvorfor er det så store forskjeller i hvem som deltar?

Hvem er med på organiserte fritidsaktiviteter i ungdomstiden, og hvem er det ikke? Forskningen ved NOVA viser at det er store sosiale forskjeller i hvor mange ungdommer som deltar.

I denne episoden forteller forskerne Ingunn Marie Eriksen og Marlene Folkestad Persson ved NOVA på OsloMet hva som er de viktigste årsakene til forskjellene.

I samtalen kommer også forskerne inn på debatten om frivillige i idretten, og hva vi kan gjøre for å få flere ungdommer til å delta i fritidsaktiviteter.

Les mer om forskningen om ungdom og organiserte fritidsaktiviteter:

Eriksen, I. M. and K. Stefansen (2022). «What are youth sports for? Youth sports parenting in working-class communities.» Sport, Education and Society 27(5): 592-603 (tandfonline.com).

Persson, M. F. Stang ut! Jenters idrettsdeltagelse i tenårene. SAM – PhD i Sosialt arbeid og sosialpolitikk (oda.oslomet.no).

Eriksen, I. M. (2022). «Teens’ dreams of becoming professional athletes: The gender gap in youths’ sports ambitions.» Sport in Society 25(10): 1909-1923 (tandfonline.com).  

Bakken, A. (2022). Ungdata 2022. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 5/22. Oslo: NOVA, OsloMet (oda.oslomet.no)

Eriksen, I. M. and L. R. Frøyland (2017). Levende drabantbyer: Ungdoms deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter i flerkulturelle lokalsamfunn. Oslo, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (samfunnsforskning.no).

Hvordan forebygge kriminalitet blant ungdom – samtale med en tidligere gjengleder

B-gjengen var en stor forbryterorganisasjon som i årevis lå i krig med Young Guns og A-gjengen. Ghulam Abbas ble utpekt som lederen av B-gjengen. I høst ga han ut boka Gudfaren – om B-gjengen, integrering og livet i den kriminelle underverdenen, sammen med Kjetil Stensvik Østli. 

I boka skriver Abbas om tiden i B-gjengen, utenforskap, og sin egen vei fra kriminalitet til oppsøkende arbeid med unge.

Stian Lid og Monika Grønli Rosten forsker begge på kriminalitet ved OsloMet. Sammen ledet de en samtale med Abbas om innholdet i boka, men også om større spørsmål som boka reiser. Hvordan kan man forebygge kriminalitet blant ungdom og hva kan man lære av erfaringene til den tidligere gjengleder?  

I denne litt annerledes episoden av podkasten, gir vi mikrofonen videre til våre forskerkolleger Stian og Monika. Samtalen du vil høre er fra et bokbad som ble holdt i Pilestredet og lydkvaliteten er derfor ikke den aller beste. Selve samtalen synes vi derimot ble veldig interessant – og det håper vi du synes også.  

Rapporten om forebyggende tiltak mot ungdomskriminalitet som forskere viser til under samtalen er nå tilgjengelig.

Du kan også lese en oppsummering av rapportens viktigste funn.

Ungdom i sosiale medier

Denne uken har Julie tatt en prat med Harald Hornmoen, professor i journalistikk ved OsloMet, om forskningsprosjektet «U-YouPa» – Understanding Youth Participation and Media literacy in Digital Dialogue Spaces.

Vi prater om hvordan medieforskning fungerer med ungdom, og hva resultatene i forskningsprosjektet har vært hittil. Hva er egentlig et levende laboratorium? Hvorfor var Skam så spesielt?

God lytt!

Les mer om forskningen til Hornmoen her.

Hvordan forebygge mobbing i skolen?

Selv om mobbing i skolen har vært på agendaen i mange år, er mobbetallene overraskende stabile.

OsloMet-forskerne Selma Therese Lyng og Frode Restad forteller i denne podkasten hvordan vi kan tenke nytt i forebyggingen av mobbing.  

I stedet for å fokusere på enkeltelever som mobber, er de opptatt av at lærerne bygger fellesskap i selve undervisningen for å forebygge. De kommer med flere gode råd om hva lærere, skoleledere og foreldre kan gjøre.  

Restad og Lyng har vært henholdsvis redaktør og bidragsyter i boka «Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv». Les mer om den her.

Ønsker du å lese mer om temaet, har vi også skrevet disse forskningsnyhetene tidligere:

Dette er de beste tiltakene mot mobbing

Den skjulte mobbingen skolene ikke ser

Vær obs på disse formene for mobbing

Barn eller ikke barn?

Burde man egentlig få barn?

Du får ikke bedre livskvalitet av å få barn, heller ikke i alderdommen. Det viser ny forskning fra OsloMet. Likevel oppfordret Erna Solberg i 2018 nordmenn til å få flere barn. Hvorfor skal man få barn om det ikke gjør oss lykkeligere?

Vi har tatt en prat med Thomas Hansen om disse spørsmålene. Han er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet

Les mer om Thomas Hansen sin forskerprofil her:

https://www.oslomet.no/om/nyheter/forskerprofil-thomas-hansen

Kilde

Hansen T. (2021). Childlessness and psychological well-being in midlife and old age. I: Maggino F. (red.) Encyclopedia of quality of life and well-being research. Springer (link.springer.com)

Barn med funksjonsnedsettelser under pandemien

Hvordan det gikk med barn med funksjonsnedsettelser under pandemien?

Kjetil Klette Bøhler og Elisabeth Ugreninov ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA har dybdeintervjuet åtte familier med barn med funksjonsnedsettelse.

I denne episoden forteller Kjetil hvordan disse barna og foreldrene opplevde pandemien. Med utgangspunkt i kvalitative intervjuer med foreldre til barn med funksjonsnedsettelser beskriver Kjetil hvordan barna og familien opplevde den nye digitale skolehverdagen. Kjetil forteller også om hvordan tilgangen til velferdstjenester ble påvirket.

Les mer:

Hør mer fra Kjetil Klette Bøhler:

Barns deltakelse i forskning

14. oktober arrangerte forskergruppa Barneliv og profesjonsutøvelse konferansen «Barn og unge på tvers». Ett av temaene på konferansen handlet om hvordan barn deltar i forskning og hva en forsker må tenke på når det skal forskes på barn. I panelet satt førsteamanuensis Sissel Seim fra Institutt for sosialfag og førsteamanuensis Katrine Giæver fra Institutt for barnehagelærerutdanning. I denne episoden kan du høre opptaket fra konferansen og samtalen mellom Sissel og Katrine.

Hva er barnepalliasjon?

Anette Winger og Heidi Holmen forsker på barnepalliasjon og hva vi legger, og bør legge, i begrepet. De ønsker å flytte fokus over til det å leve. Forskningen deres ser blant annet på barnas stemme i behandlingen, hvordan koordinere de ulike aktørene rundt barna og hvordan teknologi kan bidra i behandlingen.

Les mer:

Hvordan er det å vokse opp i Norge?

Gjennom forskningsprosjektet Ung i Norge, har forskere fulgt over 2600 nordmenn fra de var i tenårene til de nå er i 40-årene. Gjennom 28 år har forskerne dannet seg et bilde av hvordan det er å vokse opp i Norge, ved å stille spørsmål om blant annet familieliv, utdanning, seksualitet, psykisk helse, sosial integrasjon og rus. 

I høst starter Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet den femte runden med omfattende spørreundersøkelser. I denne podkasten forteller prosjektleder og psykologiprofessor Tilmann van Soest og sosiologiprofessor Willy Pedersen om gjennomføringen av årets undersøkelse. De vil blant annet finne ut: Hvem faller utenfor samfunnet som voksne? 

De forteller også om interessante funn fra tidligere undersøkelser, og hvordan disse funnene har bidratt til politikkutforming. Lurer du på hvordan det går med de snilleste barna? Eller hva som skjer med unge som blir tatt for å selge ulovlige rusmidler? Eller kanskje du vil høre mer om Pedersens møte med Bispekollegiet om kristne ungdommers seksuelle erfaringer? Da bør du høre podkasten.  

Les mer om prosjektet på Ung i Norges nettsider https://ung-i-norge.no/

Hvordan har seksåringene det i skolen?

For 23 år siden begynte seksåringene i skolen og skolen ble utvidet fra ni til ti år. Siden den gang har mange etterlyst en ordentlig evaluering av denne store endringen i barnas liv, og nå kommer den.  

Professor Elisabeth Bjørnestad ved OsloMet leder det nye forskningsprosjektet som skal undersøke de yngste barnas hverdag i skolen, og finne ut om intensjonene i seksårsreformen fra 1997 fortsatt gjelder i dagens skole.    

Bjørnestad forteller i denne podkasten om hva vi vet og hva vi ikke vet om seksåringenes skolehverdag siden seksårsreformen. Du får også et innblikk i hvordan forskerne skal få svar på hvordan de aller yngste har det i dagens skole.  

Les også en tidligere studie om hvordan seksåringene hadde det i skolen etter seksårsreformen: https://www.duo.uio.no/handle/10852/32308